søndag 22. november 2009

Rødhette og ulven

Torsdag ettermiddag, blei ei jente og hennes bestemor slukt av ein ulv i Bymarka, i Trondheim. Jenta skulle besøke sin sjuke bestemor, da hadde ulven brote seg inn i huset til bestemora og slukt ho og seinare jenta. Heldigvis kom ein jeger forbi, og fikk ordna opp i det heile ved at han skor opp ulven og redda ut jenta og bestemora i tide.

Jenta kunne fortelje at det var ein grufull oppleving og at det hadde vore skrekkeleg mørkt inne i ulven, og at ho er glad for at jegeren var der. Ifølgje politiet ser dei at denne hendinga kan ha prega begge sterkt. ”Vi ser denne saken som svært alvorleg, og vi trur at det kan være behov for samtalar med psykolog for dei begge.” Seier politimeistaren i Trondheim kommune.

Jegeren som er blitt ein helt i heimkommunen sin, seiar at han ikkje var særlig høg i hatten da han hadde skjønt kva som hadde skjedd, men at han visste kva han skulle gjere. ” I ettertid ser eg kor tøff eg var, og kor flaks det var, at eg gjekk for å sjekke om det var noko galt, det er eg veldig glad for at eg gjorde”. Seiar ein tydelig prega jeger.

Fleire detaljar vil ikkje politiet kome ut med før dei veit meir om hendinga. Saken er under etterforsking og politiet håpar på å finne ut meir om korleis det heile forgjekk.

fredag 6. november 2009

Novelleanalyse av "dagsnytt"

Novelleanalyse av ”Dagsnytt”

Novellen dagsnytt er skrevet av Anna Gavalda og er hentet fra novellesamlinga, ”Eg vil at nokon skal vente på meg”, som ble for første gang utgitt i 1999, men novellen er hentet fra utgaven som ble utgitt i 2005. Anna Gavalda er fra Frankrike og hun debuterte med novellesamlinga, ”Eg vil at nokon skal vente på meg”. Foruten å skrive skjønnlitteratur er hun en fast bidragsyter til magasinet ELLE. Novellen dagsnytt tar opp temaet om det å ha skyldfølelse, og hvilke valg man skal ta. Det å føle at man blir dratt mellom to sider er også sentralt.

Novellen handler om en reisende selger som heter Jean Pierre som lever et godt og fredelig liv, sammen med familien sin. Men en dag forårsaker han en kjedekollisjon, hvor flere liv går tapt og flere blir skadet. Det at det var han som forårsaket kjedekollisjonen er han ikke klar over før han ser dagsnytt. Selv så ønsker han og si ifra til politiet om det, men kona hans vil ikke det for hun er redd for at han skal komme i fengsel. Historien får vi se gjennom Jean Pierres øyne, og det gjør at man får ta del i hva han tenker og føler. Inntrykket av Jean Pierre er at han virker som en hyggelig og samvittighetsfull mann som elsker familien sin over alt. Kona hans virker også som en person som tenker mye på familien, fordi hun vil at Jean Pierre ikke skal si noe til politiet om hva som skjedde, fordi hun ikke vil at barna skal vokse opp med en far som er i fengsel.

Fortelleren er som sagt hovedpersonen(Jean Pierre) og det gjør at man får se hendelsen fra hans ståsted. Jean Pierre forteller ikke så detaljert om selve hendelsen, det får man først vite mer om, i utdragene fra avisartiklene og dagsnytt sendingen. Grunnen til at han selv ikke skildrer hendelsen så nøye, er nok fordi han selv ikke var klar over hva som skjedde og at det var hans feil at ulykken skjedde, før han ser dagsnytt på TV. Men han skildrer godt hva han tenker og føler. Synsvinkelen er personal noe som gjør at man får innblikk i hva han tenker og føler. Historien blir bedre skildret og mer ekte med en jeg forteller, siden det er den personen som opplever hendelsen og som skildrer følelsene og tankene sine.

Historien foregår i en sirkelkomposisjon fordi slutten griper tilbake til begynnelsen på den måten at på starten sier han at han vil skrive en rapport og på slutten sier han at han vil ned og lese den. Han forteller først hvor nervøs han er og hvor dårlig samvittighet han har, før han forteller det som skjedde, dett er et tilbakeblikk på selve hendelsen. Følelsene og handlingene hans blir godt skildret gjennom hele novellen og det at han har skyldfølelse kommer godt fram. Det meste av handlinga skjer ved at han forteller og skildrer hverdagen sin og da spesielt jobben og hvordan han trives med livet sitt, det er få dialoger i novellen. Stiltonen i teksten er mest alvorlig men til tider litt ironisk eller humoristisk, for eksempel før han fikk vite at det var han som hadde forårsaket kjedekollisjonen så var tonen litt annerledes enn når han fikk vite at det var han som hadde forårsaket det hele. For eksempel før han fikk vite det så sa han, ” ja, ja….vi snakkast i kveld. Ring mor di, eller så blir det ho som stryk med”, og det var litt ironisk og humoristisk ment. Også skildringene om familielivet og jobben er ironisk og litt humoristisk fortalt. Mens etter at han fikk vite det, så var det mer dystre og alvorlige kommentarer og skildringer, som for eksempel replikken, ” Livet mitt er øydelagt” og skildringen ”eg er fortapt”. Slutten er også åpen, fordi han ikke sier noe om hva han gjør, om han forteller det til politiet eller ikke og om politiet finner ut at det var han som hadde forårsaket det.

Temaet i teksten er at hovedpersonen forårsaker en alvorlig ulykke som han ikke er klar over før han ser dagens nyheter. For personen innebærer dette et etisk dilemma. I dette tilfellet er det vanskelig for Jean Pierre og velge om han skal si i fra til politiet eller om han skal holde munn, for kona og barnas skyld. Hva er riktig og hva er galt? Han sliter med å ha dårlig samvittighet og føler seg trukket mellom to parter.

søndag 4. oktober 2009

Stormen

Stillheita er no byta ut med ruskande trær og regn. Og bølja på havet er gått frå uskuldege til farlege. Himmelen er gått frå lys og vennelig til mørk og slem. Alt som virka så fredelig har blitt til eit uroleg uver . Den svale brisen frå sommaren er no byta ut med ein kraftig hauststorm som går gjennom marg og bein. Barneskrik og stemmar er no byta ut med ein ulande storm som seiar, no kjem eg!

onsdag 30. september 2009

Fortvila

Fortvilelsen skyldar over meg, som ein bølje på havet.

Fortvilelsen skremmer meg, han presser meg i hjørnet.

Fortvilelsen plagar meg, han er som ein klegg som aldri forsvinn.

Fortvilelsen dreg meg ned i bakken, og sparkar meg om og om igjen.

Fortvilelsen gir meg hovudpine, han surrar rundt og rundt.

Fortvilelsen må vekk, eg klarar ikkje meir. Han tar drepen på meg, no må han bort. Fortvila dreg eg hetta over hovudet og ynskjer at alt skal bli borte.

søndag 27. september 2009

Seksords novelle!

"En stjerne skinte, en stjerne slukket"